Søttende mai er vi så glad i, morro vi har fra morgen til kveld. Jeg har spist mange pølser, litt for mye is og sett på borgertoget med to gode venner. I tillegg til å kost meg, har jeg kjedet meg store deler av dagen. Sittet sløvt med slaskeklær foran tv'n der NRK durer høyt og pipete. Lest blogger og refresha newsfeeden på facebook hvor ingenting skjer. Merker jeg har blandete følelser om søttende mai. Det er en veldig koselig dag, men det er ikke helt det samme som det en gang var. Men tiden går, og jeg kan ikke leve i fortiden for evig og alltid.
Just deal with it, Renate.

Været har vært både bra og ikke fullt så bra. Noen ganger kom solen fram bak noen mørke skyer. Pøsregnet kunne også hilse på Porsgrunnsfolket helt sånn plutselig. Men det er typisk søttende mai-vær.
Fortell meg gjerne hva du har gjort på nasjonaldagen.
Bør egentlig sove nå, men klarer det ikke. alt jeg gjør er å tenke. Tenke på alt. Klokken er 00:12, og 17. mai har offisiellt begynt. Det er litt fint å tenke på at verdens beste dag (i tillegg til julaften (og juleferien)) har kommet. Husker da jeg gikk i korps. Da gikk jeg i tog og spilte trompet rundt omkring i p-town. Beina var gelè da jeg kom hjem etter barne- og borgertoget, men jeg likte det. Jeg likte å gå i tog. Det var 17. mai. Det var tradisjon. Selv om det er en del år siden jeg slutta, er det fortsatt litt rart å tenke på. Å tenke på at jeg aldri mer skal gå i tog med korpset. Dette ville blitt mitt niende år i toget om jeg fortsatt hadde gått i korps. Det er litt bittersøtt å tenke på.

Jeg sa tidligere i dag (i går) at jeg skulle ta meg en liten pause. Men plutselig kommer jeg med noen innlegg før jeg starter for fullt igjen. Og allerede noen timer seinere (midt på natta vel og merke) kom jeg med et innlegg. Jaja, det er nå meg.
Og kan dere se noen endringer i designet?
Jeg merker at blogglysten glir sakte, men sikkert ut av brystet. Jeg liker å skrive, og jeg elsker å få respons fra dere fine lesere. Men i det siste har jeg bare ikke orket å skrive. Inspirasjonen har forsvunnet like fort som vann i hendene. Dagene er lange og tunge, og ukene er fylt med eksamner, prøver og innleveringer. Derfor tror jeg det blir en liten pause her på bloggen. Merker at hver gang jeg skriver, så blir det bare teite innlegg om hva jeg gjør på skolen.
Kommer tilbake så snart som mulig - mye sterkere!
Jeg fikk brev i dag! Og i går. Og noen andre dager også. Jeg kjenner hvor fin følelse det er å få brev! Hjertet går ekstra fort hver gang jeg ser et brev på pulten eller i postkassa. Det er små gleder i livet som er verdt å ha. Det er små gleder alle bør oppleve i løpet av livet sitt. Her er en liten titt på brevene:
Nummer 1: Denise.
Nummer 2: Taylor.
Nummer 3: Maren Elisabeth.
Nummer 4: Christel.
NB! Ikke alt kom med på bildene. Og bildene er litt uklare og merkelige. Men takktakktakk til alle som har sendt brev! Dere skal få svar så fort som mulig. Og hvis du vil få brev, send mail til: renateb@live.no.
This is one of the reasons why I want to see The Avengers ♥ I love the first picture! It's so ... I don't know. The colors, the light, the man - everything!
Og som dere sikkert kan se, så har jeg endra designet! Igjen! Jeg er fornøyd. Tror jeg. Kommer nok til å ha det en god stund! (Nå hadde jeg det forrige i noen uker, og det er jeg veldig stolt av. He he he!)
❋ tørre
❋ bli sterkere
❋ ikke tenke på hva alle andre tenker
❋ lære meg å sette pris på det jeg har
❋ få motivasjon til kreative ting
❋ bli flink
+ drukket mye mer vann enn jeg vanligvis gjør (0,7 liter. vanligvis drikker jeg ingenting, bortsett fra litt te).
+ gått hjem fra skolen. det betyr en 45 minutters lang tur i det herlige været.
+ spist pizza fra pizzabakeren.
+ kommet i ordentlig god sommermodus.
+ bestått heldagsprøva i matte (4/3).
+ ikke lenge igjen til sommerferie!!!
- ør i hodet.
- stiv i beina etter den lange turen.
- umotivert til skolearbeid.
- mange innleveringer (og en prøve) før jeg endelig kan ta ferie.
- forhjulet på sykkelen er teit. korken som holder lufta inne er ødelagt.
Åh, endelig mai. Jeg elsker mai. Har jeg sagt det før? Ja, jeg tror det. Grunnen til at mai er den fineste måneden i året, er på grunn av de store forandringene. I begynnelsen av mai er det fortsatt tidlig vår, og mange blomster og trær har ennå ikke sprunget. På slutten av måneden, er det nesten sommer, og de aller fleste blomster og trær har sprunget. Det er i mai det går fra vår til sommer. Og det er det jeg liker så godt. Også føler jeg at sommerferien kommer krypende med enda større fart enn før.

And btw, jeg har åpna den gamle bloggen min på blogspot. Den heter thevanillaskies. Trykk
her for å komme inn. Lykken var stor da jeg fant ut at det var akkurat den bloggen som skjulte seg bak lista over slettede blogger. Jeg angra skikkelig på at jeg sletta akkurat den.

Jeg har skikkelig vår- og sommerstemning nå. Tenker også på hvordan sommerferien kommer til å bli. Kjedelig? Tror den blir litt kjedelig, ja ... for første gang på fire år, skal vi ikke på bilferie. Og ja, det er kjipt. Men visse ting på meg (uheldigvis) bare akseptere, og ta det som det kommer. Jeg får finne på noe annet å gjøre. Noe annet morsomt.

Brev, brev, brev. Jeg vant jo en give away for ikke lenge siden, og her er det jeg fikk! (Viste det i forrige innlegg, men der ser du det ikke så veldig lett) Jeg skal mest sannsynlig skrive et brev etterpå, og sende det i morgen. Om jeg får nok energi.
Fikk tilbake heldagsprøva i tysk i dag. Tror ikke jeg har lyst til å poste resultatet ... kan vel si det sånn at jeg unngikk stryk! Og det er jeg fornøyd med. Men jeg ble uansett litt skuffa over karakteren jeg fikk.

Det som fikk humøret mitt litt opp, var brevet jeg fikk i posten! Eller, det ventet på meg på rommet mitt. Mamma hadde vært så snill og ryddet rommet mitt, og lagt brevet på pulten som en overraskelse. Åh, små gleder. (Hun hadde også hengt opp maleriet jeg malte i tiende klasse!) Brevet jeg fikk inneholdt mange brev-ting, så nå kan jeg endelig skrive ordentlige fine brev. Jeg vant nemlig give away'en til
Marlou! Tusen hjertelig takk!!

Det regner ute og jeg koser meg under dyna med gjendekjeks (jeg
elsker gjendekjeks!!!) og te. Jeg har også tenkt litt på Strasbourg-turen jeg mest sannsynlig skal på til høsten. Er ikke 100% sikker på om jeg vil eller ikke ennå. Eller, jeg har lyst. Men det er så få jeg kjenner som skal. Og gidder jeg å da bruke 4000 kroner (om ikke mer til shopping og mat) på noe jeg ikke kommer til å trives på? Hmm ... joda, jeg tenker nok at jeg skal. Satser på at de få jeg kjenner virkelig skal, og ikke plutselig ombestemmer seg.
Jeg fiksa litt på et nytt design før jeg innså at jeg er fornøyd med det jeg allerede har. (Mange jeg'er i én setning!) Gleder meg veldig til denne uka er over. Uka er full av innleveringer, framføringer og prøver. Og jeg som trodde det kom til å bli en lang pause fra sånne ting etter to uker med heldagsprøver. Heldigvis får jeg en velfortjent langhelg (eller langhælj som jeg liker å kalle det)! Mandag = inneklemt dag (ergo fri), tirsdag = offentlig fridag.
I tillegg starter mai meget bra:

Litt deprimerende vær i slutten av april ... men det må jeg (uheldigvis) bare leve med.
Jeg drømmer meg tilbake til Alpene. De tyske Alpene. Åh, det var så fint der! Det fineste stedet jeg noen sinne har vært, må nok være Kehlsteinhaus i Berchtesgaden. Og byen Berchtesgaden, selvfølgelig. Har vært på mange vakre steder, men dette stedet får en delt første plass (sammen med Neuschwanstein). Bare se:

På det siste bildet ser dere Berchtesgaden. Kanskje ikke så
veldig lett å se, men sentrum ligger ved innsjøen (om jeg ikke tar helt feil). Det er så fint der! Har tilbringt litt av sommerferien der fire år på rad, og det blir rart å ikke være der i år og. Kan hende jeg dedikerer et innlegg til byen der jeg viser bilder vi har tatt derfra.
Og litt historie: hytta dere ser på de to øverste bildene, er hytta Hitler fikk på 50-årsdagen hans. Han skal vist ikke ha brukt hytta så mye (rundt 10 ganger), og de fleste gangene var han der ikke i mer enn 30 minutter.
(kilde)
Plutselig er alt superbra. Akkurat som om ting har løst seg på en to tre. Den vonde følelsen som noen ganger kommer når jeg tenker på skolen og klassen, er borte. Og den pleier oftest og komme på søndager. Jeg er ikke sikker på hvorfor den vonde følelsen er borte. Jeg føler meg kanskje god nok. Jeg føler meg kanskje pen nok. Jeg har kanskje selvtillit nok.

Kanskje jeg har innsett at det ikke er lenge igjen til sommerferien. Litt over en uke igjen til mai, så er det plutselig juni og vips så er det ferie. Og sommerferie betyr to måneders pause fra skolen og klassen. Ah. Det skal bli så deilig. Og når skolen starter igjen, har jeg under et år igjen før jeg er ferdig på vgs. Og da er jeg et skritt nærmere England. Det skal bli så spennende. Jeg håper jeg finner det perfekte studiet for meg der.

Jeg prøvde noen av de gamle klærne til mamma tidligere. De var så fine! Kanskje det er derfor jeg er så glad? At jeg endelig kan bruke noen flere klær, og at jeg endelig kan ha litt mer variasjon i klesstilen? Jeg merker jeg får mye bedre selvtillit når jeg er fornøyd med det jeg går med. Mye av det jeg har er så ... merkelig. Jeg blir litt lei av det. Jeg kjøper nesten aldri klær. Men jeg liker ikke å bruke opp så mye penger.

Jaja. Jeg er glad og håper det fortsetter sånn ut skoleåret. Selv om jeg alltid har noen dårlige dager, tror jeg humøret forblir relativt bra. Om våren blir jeg alltid gladere, spesiellt etter en lang og mørk vinter.
Regnefull søndag. Det er kjempedeilig å høre regnet pøse ned utenfor vinduet. Noen ganger er regn litt fint. Særlig på søndager. Da gjør man aldri noe uansett. Men det frister ikke særlig å dra på kamp i kveld. Menmen. Jeg må også gjøre ferdig en innlevering i dag. Den må leveres inn seinest onsdag kveld, men vil bli ferdig så fort som mulig.

Hør på
denne vakre sangen.
Noe utrolig har skjedd. Jeg har sklidd litt vekk fra den materialistiske verdenen. Jeg ønsker meg ikke mange dyre ting lenger. Nå setter jeg mer pris på det jeg allerede har. Canon står heller ikke på ønskelista! Jeg er storfornøyd med Nikon, og jeg håper at jeg kan forbedre meg litt innen fotografering. Nå har jeg innsett at det ikke er kameraet som gjør jobben, det er jeg. Det er jeg som må være kreativ. Selvfølgelig er det fortsatt ting jeg ønsker meg, men det er ikke noe jeg er desperat etter.

br>

Åh, for en deilig følelse!
Hei, jeg heter Renate og bytter designet for ofte. Jeg kan ikke si jeg har blitt noe bedre på den fronten ... menmen. Det får bare være. Kan hende jeg justerer litt på bredden. Vet ikke om jeg synes det er litt for bredt eller ikke. Jeg liker å ha smale innlegg. Men jeg liker dem også litt brede (sånn som nå). Blir nok fort lei og bestemmer meg for å skifte.
#me #myself #i
#awesome #iphone #cover
>Me and my awesome iPhone-cover! Jeg kjøpte den på ark i går. Kanskje jeg skal begynne med hashtags under bilder? Nja. Jeg vet ikke. Kanskje. Vi får se. Litt harry, men samtidig litt tøft.
Edit: fant ut at jeg ville ha denne bredden på innleggene alikevel! Tihi.
Æææ, de har endra designet på blogspot.com! Akkurat som de gjorde med blogg.no for ikke så lenge siden. Ja, jeg likte det nye designet til blogg.no. Enkelt, fint og greit. Men det nye designet til blogspot, er bare ... teit. Ååh. Jeg som hadde kommet så godt i gang der! Ugh.

Hadde heldagsprøve i medie og informasjonskunnskap. Det gikk ganske bra! Tror jeg. Når jeg føler det går bra, går det ikke så bra ... jeg skreiv 1884 ord, og tror jeg aldri har skrevet så mye på en heldagsprøve før. Vi fikk tre spørsmål, og skulle svare på alle tre som én sammenhengende tekst. Jeg håper jeg har besvart på spørsmåla på en grei måte! Vi fikk heldigsvis noen ark der alt vi trengte stod.

Vurderer å lage en kake eller noen muffins. Det var den siste av fem heldagsprøve i dag. Og jeg har lyst på noe godt. Er ikke helt sikker på hva jeg skal lage ennå, så jeg blir veldig takknemlig for tips!
I dag hadde jeg heldagsprøve i tysk. Åh, det er dager som denne som gjør at jeg hater akkurat det faget. Det regna, jeg hadde ikke med mat (noe som resulterte i meget høye lyder fra magen) og skolenettet var stengt (jeg kunne fått tilgang til nettet, men det visste jeg ikke før ETTER heldagsprøva ... woho). På toppen av kransekaka, fikk jeg hodepine midt i prøva, og jeg venta en time etter prøva på en venninne (forgjeves).
Men så kommer det en mann som gjør dagen litt lysere. Nemlig Joseph Gordon-Levitt. Han er så søt!

Aw, bare se på han da! Han er en av de få kjendisene som jeg ordentlig digger. Ikke bare fordi han er kjekk og søt, men også fordi han virker morsom og har bra humor. That's my man. Or should I say one of my men? Heh.
I wrote a letter earlier. And I want to write some more! I just feel like I can't ... my homework is waiting, but I really don't want to do them. I'm to lazy. And I don't know what to do tomorrow! Go to entrepreneur camp or stay home? It's obligatory. But dkfndksfn, I really don't wanna go! I have to come to school 07.50 (or earlier), and all I want to do is stay home in my bed ... ugh. I should ask some friends if they are going or not.
I've been home all day. The only thing I've done, is writing a letter (as I already told you), watch tv (including the trial of Breivik), drink a lot of tea (as usual) and eat A LOT of chocolate. I. Love. Chocolate! Even though it's in the middle of the week. But you know what? I regret nothing.

I still don't know if I want to go to school tomorrow ... but I guess I have to. Jskajdnkajsnf (I attack the keyboard whenever I'm mad or frustrated (I've got it from tumblr)). So. Yeah. Hello, goodbye!
Prepare yourself. I will write in english! Yeah, you read correctly. Renate will write in english. Wierd, huh? I've just got so inspired by
Marlou lately. She comes from Netherlands, she's writing lovely letters and she's writing in English. Well ... kind of obvious. And since I've got so inspired by her, I'm hoping to get some pen pals! So if you want a letter, send me an email: renateb@live.no. I promise you that i will send you a letter.
And as you probably can see, I've changed my design. Not very much, but a couple of small detailes. Mostly the sidebar. Hope it isn't the worlds ugliest design or anything! Heheh. Ok. That's about it! Have a lovely sunday evening!
I dag har jeg gått en lang tur i skogen med min kjære mor. Vi gikk ut litt over klokka ti om morgenen, og kom tilbake litt over halv tolv. Utrolig deilig å starte dagen med en lang og fint tur i skogen. Det er også en fin ting å gå med mamma'n sin. Man får snakket om familieting man kanskje ikke får snakket så mye om ellers. Jeg er så heldig å ha et fint forhold til foreldrene mine.

Jeg gikk forbi der jeg spilte i korps. Der jeg øvde hver torsdag kveld i fem år. Å fy, som jeg savner korpset. Men jeg angrer ikke på at jeg slutta. Det ble litt for krevende til slutt. Skillet mellom de beste og de som ikke var fullt så gode ble for stort. Jeg trivdes i det korpset jeg gikk i, og alle var stort sett hyggelige og snille med hverandre. En inkluderende gjeng. Men på den andre siden, var de ikke fullt så ... inkluderende. Skillet mellom de beste og de ikke fullt så gode ble som sagt for stort. Jeg følte meg ikke flink nok i forhold til de beste. I tillegg ble det ble litt for mye konkurranse til slutt (NM og andre mesterskap). Jeg liker konkurranser. Men mest likte jeg å gå i tog på 17. mai og Barnas Dag.

Det er litt trist å tenke på at visse ting tar slutt. At når noe er superbra, varer det som regel en liten (eller lang) stund før det er over. Jeg må bare tenke at når en ting tar slutt, er det noe annet som starter. Jeg lever veldig mye i fortiden, og tenker på alt det fine som skjedde før. Jeg må slutte å tenke sånn. Jeg må heller leve mer nå. Men det å leve i nuet, føler jeg er så vanskelig. Jeg er ikke så veldig spontan av meg. Men det kommer vel mer etterhvert, håper jeg.
Materialisme, du materialisme. Det er så mye jeg har lyst på, men jeg har ikke penger. Jeg kan ikke bare spørre mamma og pappa om penger hele tiden heller. Jeg kan ikke kreve at de skal kjøpe ting til meg. Trenger derfor en jobb. Jeg vil tjene mine egne penger og kjøpe akkurat det jeg har lyst til. Ikke det at jeg kommer til å kjøpe så grusomt mye heller. Men åh. Kan jeg ikke bare blir rik?

Jeg ønsker meg først og fremst fotogreier. Masse fotogreier. Utstyr, objektiver og gjerne et nytt kamera. Det jeg allerede har er superduperbra! Så det er ikke noe med det. Men jeg føler Canon blir mer ... lysere enn Nikon. Jeg er veldig glad i Nikon, og hater det når folk sier Nikon er dritt. Men jo. Nei. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.
Jeg er virkelig ikke god på å skrive lange tekster om meg selv, og tviler på at jeg noensinne kommer til å bli særlig flink til det. Men jeg er flink til å sette sammen en liste med fakta om meg selv! Så da gjør jeg heller det.
Name: Renate
Age: 17
Born: 04.10.94
Live: P-town
Music: The Beatles, Dire Straits, The Shins, Ugress, The Who, The Shadows, Agnes Obel etc.
Movies: Harry Potter (all), The Hunger Games, Thor, Lars and the Real Girl, Angels and Demons, The Da Vinci Code, The Boat That Rocked, Forrest Gump, The Hangover etc.
TV-shows: Sherlock, The Mentalist, The Office, The Big Bang Theory, Kings of Queens, Friends, Top Gear, The Inbetweeners, Keeping up the Appearances, Everybody Loves Raymond etc.
Food & Drinks: Lasagna, spaghetti, pizza, hamburger, wok, pai, pancakes, pepsi, solo, villa farris etc.
Handome actors: Tom Hiddleston, Joseph Gordon-Levitt, Ryan Gosling, Logan Lerman, Tom Felton, Christian Bale, Robert Downey Jr., Channing Tatum and Hayden Christensen.
Jeg bør egentlig øve til heldagsprøva i matte. Men jeg orker ikke. I dag er det den siste dagen i ferien, og det er litt rart å tenke på. Tiden har gått så fort. Jeg har bare vært sløv. Har så vidt vært utenfor huset. Og har jeg vært sosial? Neeeej. Bare litt. Vært i en bursdag, vært ute i skogen en liten tur (med kamera i hendene), vært en kjapp tur til Skien og en kinotur med lillesøster. I kveld skal jeg på Odd-kamp med pappa.

I går var jeg som sagt på kinotur med lillesøster. Vi så The Hunger Games. Den var faktisk bedre enn forventet. Jeg trodde den kom til å bli litt som Twilight; merkelig handling og "det nye Harry Potter". Men det var det ikke. Jeg er en person som sammenligner slike filmer med Harry Potter. Det er ikke så lurt, siden jeg er alt for glad i Harry Potter-serien. Ingenting over, ingenting ved siden av. Men som sagt; jeg er positivt overrasket.

Vurderer å kjøpe The Hunger Games-bøkene på engelsk. Tror det er en fin serie å lese på engelsk. Har aldri lest noen bøker på engelsk før, så tror jeg bør starte snart. Særlig hvis jeg skal studere i England. Da er jo alle bøkene på engelsk + alle snakker engelsk. Eneste engelsklæringa jeg har fått i det siste, er å se på filmer og serier uten teksting. Og tro det eller ei, jeg merker det ikke en gang. Jeg forstår alt (bortsett fra et par ord nå og da).
"The fact that I can plant a seed and it becomes a flower, share a bit of knowledge and it becomes another's, smile at someone and receive a smile in return, are to me continual spiritual exercises." - Leo Buscaglia
Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg ville vært som person om jeg fortsatt var venn med mine barndomsvenner. Hvordan jeg hadde oppført meg, hva slags klær jeg hadde gått med og hva slags musikk jeg hadde likt. Det er litt rart å tenke på at en av mine aller beste venner som barn hadde bursdag i går. Hadde jeg vært i bursdagen hennes? Hadde jeg kjent mange av hennes venner? Hadde jeg vært mer "populær"? Det er tanker jeg ofte tenker. Jeg kjenner så og si ingen av barndomsvennene mine lenger. Jeg kan hilse på dem når de går forbi. Jeg kan småprate med noen av dem på bussholderplassen. Men jeg kan ikke ringe til noen av dem og spørre om de vil finne på noe. Det er rart og litt trist å tenke på at jeg ikke kjenner noen de som var mine aller beste venner for ti år siden.
"Jeg synes det er litt trist, for vi var en gang bestevenner. Men du har blitt til en jeg egentlig ikke kjenner lenger." Klisjé, I know. Men det er så sant! Jeg ser bilder av to av mine aller beste barndomsvenner. De jeg lekte mest med. De jeg så på som mine aller beste venner, bare fordi vi ble ordentlig kjent med hverandre før barneskolen. Jeg gikk ikke i barnehage eller barnepark, så derfor kjente jeg bare barn i nabolaget. Men når jeg titter innom facebook'n til de disse to jentene, kan jeg se bilder av dem som små barn. Med andre barndomsvenner. Jeg kan se de henge med andre folk de fortsatt kjenner fra barndommen deres. Det gjør meg litt missunnelig. Tenk hvis jeg fortsatt kjente dem. Tenk hvis jeg fortsatt var bestevennenx deres. Hvordan hadde det vært?
Dette er en av grunnene til at jeg sårt ønsker en tidsmaskin. Ikke bare for å gå tilbake til tiden der The Beatles spilte konserter, men til den tiden der jeg lekte med mine aller beste venner. Til den tiden vi lekte med Bratz, til den tiden vi sang til "I et rosa helikopter" sammen, til den tiden der vi sov over hos hverandre. Åh, som jeg savner den tiden. Jeg liker ikke at tiden går så fort. Samtidig vil jeg at tiden skal gå fort, så jeg blir ferdig med fuckings vgs (men det er en annen sak). Det jeg ville fram til med dette, er at jeg savner barndommen. Ting var så mye finere da. Jeg skulle ønske jeg aldri sklei vekk fra mine gode venner fra den fine tiden.
Går det ann å være glad og trist på en gang? Jeg vet ikke. Kanskje. Tror jeg er både trist og glad nå. Noe i meg sier jeg er glad, noe annet sier jeg er lei meg. I det ene øyeblikket kjenner jeg gleden spudle i kroppen, i det andre kjenner jeg hjertet vrir seg i brystet. Kan godt være alt godteriet jeg har fått meg i kveld. Men det er noe.
Noe. Noe jeg ikke kan sette fingeren på.

Det er mulig det er skolen. Klassen. Jeg har heldagsprøver rett etter ferien, og må bruke de siste dagene i ferien på å øve. Men orker jeg? Tror ikke det er snakk om noe ork. Jeg
må. Det er nok det som sliter meg litt ut. Tenk hvis noe går galt med macen/skolepc'n? Er oppgavene gode/vanskelige? Kommer jeg til å stryke/få bra karakter? So many thoughts. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Gjett hvem som byttet design før jeg hadde hatt det i 24 timer. Heh heh heh. Denne gangen må jeg takke
Maren Elisabeth sin designblogg;
moonthemes! Jeg har fått stor hjelp fra bloggdesigna hennes. Thank you!